I introduksjonen jeg fikk om selvhjelp var det spesielt en ting som jeg la merke til og som ble veldig viktig for meg. De sa, "du skal bare si det du ønsker, ikke fortell historien din eller alle følelsene dine med en gang. Ta det slik du føler for den dagen du møter opp til gruppemøte". De sa også "Det viktigste er å være tilstede i livet ditt her & nå".

Den gangen når problemene var som størst så skjønte jeg nok ikke helt hva det betydde, men jeg tenkte det var noe vanskelig som jeg kjente utfordret meg veldig. Noe som skjedde inni meg som jeg ikke hadde ord på.

Pliktoppfyllende som jeg var så gjorde jeg som de sa, forsiktig starte og prate, fortelle om hvordan hverdagen var, noen ganger hvordan jeg løste vanskene mine, andre ganger så kom det biter av historien min opp som ble viktig å si noe om. Alle gruppemøtene var veldig forskjellige, det var fint å høre på de andre deltakerne - litt vanskeligere å snakke selv. Jeg tenkte nok ofte at de andre var litt flinkere og kunne så mye mer enn meg, samtidig så ble jeg veldig forundret over at de ville høre på meg når jeg pratet. Til slutt tenkte jeg ikke slik lengre, vi var alle like viktige for at det skulle bli et godt møte for alle. Alle var ansvarlig for seg selv, vi hadde ikke kontakt utenom møtene.

Det var veldig bra, vi fikk en passe dose med selvhjelpsgruppe hver uke i nesten 2 år.

Når jeg tenker tilbake på livet og hva som har hjulpet meg videre fra å være i problemer hele tiden, til å finne mer ut hvordan jeg ønsker å ha det i livet mitt, så er selvhjelpsgruppen den som har hjulpet. Når jeg sier dette er det fordi det var den gruppen som gjorde at jeg startet å tenke selv, det var ingen som gav meg noen råd om hvordan jeg skulle løse noe.

Jeg måtte tenke og stole på mine egne avgjørelser. Ta ansvar og konsekvenser av egne valg. Ikke alltid like gøy og se konsekvenser av valg, men nyttig fordi det også ble mulig å se andre løsninger på det jeg sto fast i. Det åpnet seg muligheter for å velge anderledes neste gang jeg opplevde noe som vanskelig.

Dette er en erfaring jeg sitter igjen med som noe av det som har hjulpet på sikt, og over år. Jeg har med meg et redskap som jeg plukker frem når det er nødvendig, jeg vet det nesten ikke selv, men jeg bærer med meg forståelsen om meg selv og hvordan jeg tenker på en slik måte at jeg lett kan både løse problemer som oppstår, men også være i i de uten at jeg mister fortfestet helt."