Menneskene som oppsøker LINK Oslo har et behov for åstyrkeseg selv ved bruk av selvorganiserte selvhjelpsgrupper, og har et ønske om åmestreegen hverdag på en annerledes måte enn de har gjort tidligere.  Artikkelen vil belyse selvhjelp som en aktiv måte å gå inn i egne prosesser på, der enn sakte men sikkert tar tilbake myndighet og endringskraft i eget liv ved å ta eierskap og ansvar for egne problemer.

 Skrevet av Astrid Steen Johansen, rådgiver LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring

Selvhjelp

Selvhjelp bygger på menneskers egne krefter og muligheter. Selvhjelp handler om å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon og bli kjent med egne problemer, og å ta eierskap i eget problem. Gjennom å ta eierskap og ansvar for eget problem, så eier den enkelte også muligheten til aktivt å gjøre endringer i eget liv. 

LINK Oslo bruker nedenstående definisjon til grunn for vår forståelse av begrepet:

”Selvhjelp er å ta utgangspunktet i opplevelsen av eget problem, gå inn i en prosess sammen med andre, for gjennom denne å erverve innsikt som aktiverer bruk av egne erfaringer for å oppnå forandring”. (Norsk Selvhjelpsforum)

Denne definisjonen av selvhjelp bygger på at det i alle mennesker finnes iboende ressurser som kan aktiveres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Med iboende resurser menes de kreftene den enkelte kan ta tilbake i seg selv ved å bli kjent med eget problem, finne tilbake og ta i bruk egne erfaringer og kunnskap.

Selvhjelp handler derfor om de aktive prosessene der en sakte men sikkert tar tilbake myndighet og endringskraft i eget liv, ved å ta eierskap og ansvar for eget problem. Ikke ansvar for å få til endring alene, men ansvar for å være den første beveger i egen prosess, ved for eksempel å våge å be om hjelp. Gjennom endringsarbeid i fellesskap med andre i en selvhjelpsgruppe blir problemet og kunnskapen de opparbeider seg brukt som rettesnor og veiviser for videre erfaringsdeling frem mot målet eller endringen den enkelte ønsker seg i livet sitt.

Den enkeltes selvhjelpsprosess vil alltid foregå i en relasjonell kontekst, enten det er i ett kollegialt felleskap, i et nærmiljø, en familie eller i en selvhjelpsgruppe.  LINK Oslo har som hovedmål " å forankre selvhjelp i Oslo by slik at denne arbeidsformen kan utvikles til et redskap, som gjør det mulig for den enkelte innbygger å delta i bearbeidingen av egne livsproblemer"

Styrking i selvhjelpsarbeidet

Selvhjelp er styrkingsarbeid som bidrar til at mennesker gjenerobrer egen krefter slik at endringen kan bli varig. ”Selvhjelp uttrykker og styrker den sunne delen av menneskers helse og som alle mennesker rår over". Det å slite med vanskelige følelser er ingen sykdom. Det er en sunn og naturlig reaksjon på hendelse livet utsetter oss for. 

Selvhjelp handler om styrkingsprosesser, ved å sette seg selv i stand til å bli aktiv deltaker i eget liv. Hvordan kan man "hjelpe" et menneske til å våge å gå fra passiv mottaker av hjelp til aktiv deltaker i eget liv? Kan hende ligger svaret på dette i forskjellen mellom å styrke og støtte. Å støtte noen, kan bety at de faller når støtten tas vekk. Å styrke noen betyr å stå ved siden av lenge nok til at den andre har hentet frem egne erfaringer og egen kunnskap, på en slik måte at det har fått varig verdi for han eller henne. Dette kan både være smertefullt og tidkrevende, både for den som skal styrke og for den som trenger å styrkes. Alle kan støttes uten selv å delta, men ingen kan styrkes uten å være en aktiv deltaker i prosessen.

Altså henger styrkingsbegrepet sammen med prosessen fra passiv til aktiv. Å støtte noen betyr at noen er i en mottakerrolle, å styrke noen betyr at man samhandler med en aktiv deltaker i en prosess.

Å bedrive styrkingsarbeid i praksis betinger også bevisstgjøring av holdninger vi har til hverandre. Styrkingsarbeid forutsetter at du ser på den andre som et menneske med muligheter og ressurser i seg til å endre en situasjon. Kanskje er det dette som er det vanskeligste?

Styrkingsarbeid forutsetter at man våger å dele den andres smerte, ikke fjerner den. Styrkingsarbeid forutsetter tilstedeværelse i øyeblikket hele jeget må være med, både vår levde erfaringer og den profesjonelle kunnskapen den enkelte har.

Selvhjelp er styrkingsarbeid ved at:

• Mennesker setter seg selv i stand til å benytte/ nyttiggjøre egne krefter og erfaringer.
• Mennesker setter seg selv i stand til å be om hjelp - ta imot hjelp - og yte hjelp
• Mennesker setter seg selv i stand til å lytte - å delta i samspill med omgivelsene

Selvhjelp er derfor et verktøy for å styrke den enkeltes evne og muligheter til å håndtere problemer, sykdom, skader, funksjonsvansker og livskriser, slik at mestrings ressurser blir synlig og tas i bruk. Enhver samhandling mellom mennesker styrkes ved at alle deltar aktivt. Selvhjelpsarbeidet bidrar til dette og er derfor bevegelsestenkningen, hvor de virksomme faktorene er aktiv deltakelse m deling og gjensidighet i ulike fellesskap.

Målet er å oppnå en bedre hverdag... og spørsmålet blir: hvordan komme videre?, ikke hvorfor har vi det så ille?

Kvinne 57 år

”Jeg startet i selvhjelpsgruppe hos LINK fordi jeg hadde så trøblete forhold til sjefen min. Jeg fikk verken ros eller ris. Alt var taust og ingen ting av de arbeidene jeg fikk gode resultater på var bra nok for noen. Jeg kom lett i konflikter på jobben, men kom vanskelig ut av dem. I selvhjelpsgruppen så klagde jeg fælt på alle kollegaene mine…. Prøvde å få støtte på hvor flink jeg var, og rett og slett lite dyktige kollegaene mine var. Det var ikke slik at jeg fikk masse støtte på hvor teit og umulige kollegaene var av de andre deltakerne… det var til og med en som sa til meg at jeg burde snu litt på historien og se hvordan jeg også kunne bidra til at det ble konflikter.

Jeg gikk jo bare når jeg ble lei og sint. Sakte, men sikkert så kunne jeg se hvordan jeg selv også opptråde, jeg ble stående i diskusjonene, av og til sa jeg fra når jeg følte meg dårlig behandlet. Dette trener jeg på enda. I selvhjelpsgruppa lærte jeg å se en situasjon fra flere sider, jeg fikk også flere tilbakemeldinger som jeg måtte tygge lenge på for å eie selv.

Jeg fant ut at jeg skulle bytte jobb, den jobben jeg hadde var jeg misfornøyd med og jeg ville uansett ikke fått det slik jeg ville ha det der. Jeg brukte masse energi på å prøve å endre andre og ikke meg selv.

Jeg ønsket å følge en drøm jeg hadde hatt i mange år. Jobben ble oppsagt og jeg flytter til utlandet for å jobbe. Jeg føler at dette er en ny start og et valg jeg har kunnet ta på bakgrunn av bevisstgjøringen av mine ønsker og behov gjennom deltakelsen i selvhjelpsgruppen hos LINK”

Styrking +Mestring

Å ta eierskap til egne vanskelige følelser er grunnlaget for bevisstgjøring, bearbeiding og endring. Bevisstgjøringen bidrar til å mobilisere ansvar for egne følelser og opplevelser. Gjennom dette setter den enkelte seg i stand til å håndtere egen livssituasjon bedre. Prosessen med å ta eierskap til eget problem er ofte smertefull og kan ta tid, men oppleves forløsende i forhold til muligheten til å skape endring og oppleve mestring. Gjennom å ta ansvar for de følelsene man faktisk har, synliggjøres egne valgmuligheter. Det innebærer også at den enkelte deltaker gir seg selv valget om å stå i følelsene eller fortsatt bruke krefter på å holde problemet unna.

I de selvorganiserte selvhjelpsgruppene som LINK Oslo setter i gang skjer endringsarbeidet bare ved å starte i selvhjelpsgruppen. Når deltakerne starter i gruppene i LINK stiller vi spørsmål til den enkelte deltaker om det er de selv som ønsker å sette i gang egen prosess? og om den enkelte har motivasjon til å delta i gruppeprosessen. Dette er viktig for å oppnå varige endringer. Selvhjelp skal alltid betraktes som en mulighet for det enkelte menneske til å gjøre noe med sin egen situasjon, ikke som et tilbud om hjelp som man kan passivt motta. Motivasjonen må komme fra den enkelte selv og ikke fra en utenforstående. I en selvhjelpsgruppe tar deltagerne tak i sin vanskelige livssituasjon. Og snakker om følelsene sine. Det finnes ingen oppskrift på hvordan livsproblemer skal mestres og håndteres. Til tross for at vi mennesker reagerer følelsesmessig forbausende likt og ut i fra at felles mønster når vi blir stilt overfor påkjenninger, er vi alle ulike ut fra vår forhistorie, erfaringer, kunnskap, alder og de sammenhengene vi lever i

Første bud i samspill med andre mennesker er imidlertid respekt for hverandres ulikheter. Dette er et viktig prinsipp i selvhjelps arbeidet. Det er avgjørende å ha respekt for hvordan det enkelte mennesket mestrer og opplever sine livsproblemer.

Mestring handler om at man opplever sammenheng og mening. Det vil si at man blir klar over hvordan ulike aspekter i eget liv står i forhold til hverandre.
For å mestre må den enkelte finne fram til disse sammenhengene selv. Dette gir igjen grunnlag for å finne fram til mening. Når noe blir personlig meningsfylt bidrar det til retning, styrke og utholdenhet i det man foretar seg. Det koster å mobilisere egne krefter, treffe egne valg, ta ansvar og forandre retning.

Men bak smertene i en selvhjelpsprosess ligger den viktigste seieren et menneske kan vinne; det er å leve livet slik de mener livet skal leves og mestre hverdagen sin. Utgangspunktet for selvhjelpsarbeidet er en grunnleggende tro på individets iboende ressurser og muligheter. 

Empowerment – egenkraftmobilisering

Empowermentbegrepet er sentralt i selvhjelpsarbeidet. Empowerment er oversatt og blir brukt på mange ulike måter. Mest vanlig er en oversettelse til myndiggjøring eller bemyndigelse i norsk faglitteratur. Altså ”noe noen gjør med noen andre”, for eksempel å legge til rette for organisert brukermedvirkning på systemnivå eller politiske føringer om å ta på alvor ”brukerens stemme”. På samme måte som begrepet brukermedvirkning har en individuell stemme, har også empowerment en individuell side. To sider av samme begrep som er nødt til å henge sammen. Uten en anerkjennelse av begrepets individuelle side, vil man ikke lykkes i å omsette dette i praksis. Vi kan oversette den individuelle siden med egenkraftmoblisering.

Ved å beskrive empowerment som egenkraftmoblisering fokuseres det på hvordan den enkelte myndiggjør seg selv.

Norsk selvhjelpsforum har oversatt forståelsen av empowerment på denne måten:

”Egenkraftmobilisering er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets egenkraft til å bli kjent med egne problemer, og erverve seg nødvendige ressurser for å kunne håndtere hverdagen.” Solbjørg Talseth

 

Denne definisjonen tar opp i seg at egenkraftmobilisering er en prosess som må gå ”innenfra og ut”, i motsetning til tradisjonell oversettelse som bemyndigelse, myndiggjøring, å gi makt til andre, som en prosess eller endring som kan tilføres av andre utenfra.

Selvhjelp er med på å gi et innhold og en praksis for begrepet egenkraftmobilisering, der menneskene er med å gå fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv, de våger å ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retningen de ønsker, de bruke kunnskapen om eget problem til å finne frem til hvordan de skal styre det, hvilke valg skal de ta for å få til den ønskede endringen i livet sitt?  Det betyr ikke å klare alt selv, selvhjelp betyr å mobilisere ansvar i eget liv. Å sette seg i stand til å være en del av et felleskap der erfaringer og problemer deles.

”Når en brikke i et system forandrer seg vil det automatisk skje endringer i hele systemet. I det øyeblikket du ser dette ser du også at det er deg selv som sitter med nøkkelen til et bedre liv. Dette er spennende” Kate Hole, leder for frivillighetssentralen i Fredrikstad

Litteratur:

Interne brosjyre materiell Selvhjelp Norge og LINK Oslo

Selvhjelpsboken av Solbjørg Talseth og Kate Hole ISBN -82-994374-1-5

Lesebok om selvorganisert selvhjelp – Selvhjelp Norge