Gjennom andre blir vi kjent med oss selv!

Alle mennesker er unike, alle har vi hver vår ”ryggsekk” med livserfaringer. Innholdet i ryggsekken gjør at alle møter kriser, omstillinger og hverdagsproblemer på ulike måter.

Dette påvirker selvsagt også hvordan den enkelte oppfatter og ”tar i mot” informasjon og kunnskap om selvhjelp. Å se dette og ta konsekvensen av det, er nødvendig for å nå fram til de menneskene man skal formidle til.

"Alle virkeligheter er virkelige nok" er en viktig setning i selvhjelpsarbeidet. Å ha med seg en forståelse av dette er sentralt når en skal formidle hva selvhjelp kan være for den enkelte.
Den enkelte har eiendomsrett til den opplevelsen eller de følelsene de faktisk setter ord på. Arbeid i en selvhjelpsgruppe handler ikke om å nå ett spesielt mål eller lære én spesiell teknikk. Målet er å få i gang endringsprosesser, slik at hver og en kan finne sin egen vei.

En selvhjelpsgruppe er altså ikke et kurs der du tilføres kunnskap utenfra, men et forpliktende arbeidsfellesskap der du henter din kunnskap innenfra. Du er med i en gruppe så lenge du selv føler behov for det. Alle er deltakere. Alle har ansvar. Og basisen for arbeidet er kunnskap om felles problem.

 

Empowerment – egenkraftmobilisering - ressursutnyttelse

Empowermentbegrepet er sentralt i selvhjelp og i brukermedvirkning. Empowerment er oversatt og blir brukt på mange ulike måter. Mest vanlig er en oversettelse til myndiggjøring eller bemyndigelse. Altså ”noe noen gjør med noen andre”, for eksempel å legge til rette for organisert brukermedvirkning på systemnivå eller politiske føringer om å ta på alvor ”brukerens stemme”. På samme måte som begrepet brukermedvirkning har en individuell stemme, har også empowerment en individuell side. To sider av samme begrep som er nødt til å hengesammen. Uten en anerkjennelse av begrepets individuelle side, vil man ikke lykkes i å omsette dette i praksis.

  

Empowerment er også oversatt til egenkraftmobilisering:

”Egenkraftmobilisering er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets egenkraft til å bli kjent med egne problemer, og erverve seg nødvendige ressurser for å kunne håndtere hverdagen.” (En definisjon skapt av Solbjørg Talseth i 2000, og siden brukt av Norsk selvhjelpsforum)

Denne definisjonen tar opp i seg at egenkraftmobilisering er en prosess som må gå ”innenfra og ut”, i motsetning til tradisjonell oversettelse som bemyndigelse, myndiggjøring, å gi makt til andre, som en prosess eller endring som kan tilføres andre utenfra.

 

"Et brev om forandringer" - Ellen -27 år.

Å gå ved siden av livet. Menneskene vender ansiktene mot meg. Ikke for å granske meg, men innbydende, for å presentere seg. Menneske etter menneske som jeg lar gå forbi. Og jeg vet: Det er liv som byr seg frem, det er tilføyelser til mitt eget som venter på å bli brukt. Men med den farten dagene forsvinner, ligger mulighetene igjen forlatte. Et av menneskene kunne være nok til å forandre livet. Hvem er jeg nå? Hvem ville jeg være da?

Jeg har brukt min tid på å skjule meg for andre. Jeg har spilt en rolle. En rolle som til slutt ble så levende, at den egentlig forsvant. Jeg lot menneskene gå forbi meg. Det ble for vanskelig å la dem få slippe inn. Aldri kunne jeg la andre se hvor liten og svak jeg var. Jeg bygde murer rundt meg selv. Og så for sent at de ble et selvbygd fengsel.Så mange år ved siden av livet. Fengslet har blitt et solid stykke håndverk. Det tar tid å rive slike murer.
Men de finnes, de små åpninger, hvor jeg kan begynne å rive ned steiner i muren
Åpninger hvor vi kan treffes til fast tid en gang i uken. Hvor ord og omtanke smuldrer bort forsvarsverkene.

Et sted hvor man møter mennesker som forandrer livet.