Selvhjelpsarbeidet har vært, og er under utvikling i en rekke pasient- og brukerorganisasjoner, det finner også gradvis fotfeste som verktøy og redskap i profesjonenes håndtering av egen hverdag.

Overordnet kan gevinstene fra selvhjelpsarbeid sies å være følgende:

 

På individplan:

Selvhjelpsarbeid for den enkelte bidrar til gjenerobring av egenkraft og gjennom det, aktiv deltakelse i egen behandling og eget liv.Mange opplever deltagelse i selvhjelpsgrupper som nyttig.

 

På systemnivå:

Selvhjelpsarbeid på systemnivå vil bidra til å løfte fram brukerkunnskap og gjøre denne virksom i relasjonen mellom bruker og yrkeshjelper og derved også bidra til styrking av yrkeshjelperen, både som menneske og profesjonsutøver.

 

Individuelle selvhjelpsprosesser bidrar til at:

• Den enkelte setter seg selv i stand til å benytte/nyttiggjøre seg egne krefter.
• En setter seg selv i stand til å be om hjelp.
• En setter seg selv i stand til å ta i mot hjelp.
• En setter seg selv i stand til å hjelpe.
• En setter seg selv i stand til å lytte og forstå seg selv i samspill med andre slik at en kan ta i mot kontinuerlig tilbakemelding i samspill med andre.  

 

Gevinst for individ og samfunn:

• Iboende kunnskap og erfaringer tas i bruk.
• Økt livsdeltakelse for den enkelte – fra passiv mottaker til aktiv deltaker.
• Bedre utnyttelse av offentlige ressurser fordi den enkelte er en aktiv deltaker i egen hverdag og egen behandling.
• Styrket samspill og økt kunnskapsplattform i forholdet mellom bruker og hjelper.

 

Under følger en presentasjon av ulike oppsummerte erfaringer fra selvhjelpsarbeid:

Angstringen, en av Norges største selvhjelpsorganisasjoner, gjennomførte på midten av 90 tallet en internevaluering blant mennesker som hadde deltatt i organisasjonens
selvhjelpsgrupper. Resultatene i internevalueringen gir et innblikk i hvilke forandringer deltakerne oppnår gjennom selvhjelpsarbeidet.

1. Større åpenhet i forhold til egne problemer/tilhørighet (71%)
2. Økt motivasjon for eget arbeid/håp/styrke til å forsette å prøve/økt selvfølelse (62%)
3. Bevisstgjøring i forhold til egne/andres problemer (38 %)
4. Bedret sosial kontakt/brudd på isolasjon og ensomhet (23%)

Funnene gjort i Angstringens undersøkelse viser seg å falle sammen med det som er beskrevet i norsk og internasjonal litteratur på området.
Erfaring viser også at selvhjelpsarbeid fører til at mennesker gjenerobrer naturlige nettverk, dvs. at de igjen deltar på sosiale arenaer som familie, venner, arbeidsplasser og nabolag – med en fornyet tillit til egenverd og egne krefter.

 

Hva er det som gjør at selvhjelpsgrupper fungerer så godt?

Selvhjelpsgrupper er av uvurderlig betydning for de som deltar. Den tyske professoren i psykologi Jürgen Matzat har lenge vært forsker på selvhjelp. Han har satt opp følgende punkter som er av betydning for å utløse endring:

1. Modellering – å lære av hverandre.
    Hva har du gjort som har gjort at du klarer?

2.Det gjensidige forholdet mellom deltakerne.
   ”Hjelper = hjelpetrengende”

3. Gjenkjennelse, empati.
    Likesinnede som man ikke finner blant venner, familie eller helsevesenet.

4. Mindre stigmatisering av gruppen. Noe som igjen fører til mindre isolasjon.

5. Man har flere ressurser sammen. Det handler om å dra fram ressursene hos hverandre. Fagfolk har lett for å      overse folks ressurser.

6. Akkumulering av kunnskap fra flere verdener, menneskelig, faglig osv.

 

Det Sosial- og helsedepartementsfinansierte Studiesenteret for selvhjelp bekrefter dette:

”Et markert flertall av deltakerne i vår undersøkelse var generelt fornøyde med deltakelsen. Hele 85 prosent svarte at de var godt fornøyde, og så godt som alle, 97 prosent, ville anbefale. selvhjelpsgruppe til andre i samme situasjon, til tross for at bare vel halvparten hadde oppnådd det de ønsket, i høy grad. De fleste mente at selvhjelpsgruppa hadde hatt stor betydning i livet deres. 40 prosent av alle dem som ønsket å gjøre noe for å løse sine problemer, svarte at mestring av problemer var blitt mye bedre som følge av gruppedeltakelsen. En like stor andel svarte at det var blitt litt bedre, mens bare én prosent svarte at de var blitt verre.”      (Hjemdal, et.al, 1996)

Også Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) gjennomførte en evaluering av sin selvhjelpsvirksomhet tidlig på 90 tallet.

En undersøkelse de oppsummerer slik:

”Etter å ha deltatt i selvhjelpsgruppen i 3 eller 6 mnd. forteller mange om endringer i opplevelsen av det å ha en spiseforstyrrelse, har medført endring i selvbildet også i relasjoner til andre. Etter 3 mnd. rapporterer 9 av 17 kvinner bedring i spiseproblemene. Etter 6 mnd. sier 8 av 9 kvinner at de har et mer avslappet forhold til mat. Det må imidlertid bemerkes at ikke alle tar opp dette spørsmålet i evalueringen. Vel så viktig for kvinnene som forandring i forholdet til mat, er endring og vekst på områder som selvrepresentasjon, det å se sammenhenger, organisering av hverdagen og å komme ut av isolasjon.” (Goksøyr, 1991)

 

Hvilken ”gevinst” kan du få av å gå i en selvhjelpsgruppe?

Erfaringer oppsummert og nedtegnet av Astrid Steen Johansen, Rådgiver LINK Oslo

”Deltakelse i en selvhjelpsgruppe setter i gang prosesser uavhengig om en er aktiv eller ikke når man er i gruppen”   (kvinne 34 år)

"Det de fleste deltakerne fra selvhjelpsgruppen min tenkte eller håpet på før gruppen starter var at de skulle få det bedre i livet sitt, kanskje tenkte vi at man skulle jobbe seg fort ut av det som den enkelte opplever som problemet. Vi tillot oss selv litt etter hvert å ha fokus på oss selv, og tillott oss å ha fokus på de andre i gruppen.  (Kvinne 62år)

En kvinne fra et incestsenter i Norge sier:

”Noen tenker at livet kommer til å rase sammen om de skal snakke om det den enkelte opplever som problematisk i en gruppe med andre mennesker. Men det fine med selvhjelpsgruppen er at uansett om en er aktiv eller ikke så setter deltakelse i en selvhjelpsgruppe i gang prosesser. Det var det mange som ble overrasket over dette i min gruppe.”

Å gjøre et valg om å gå i en selvhjelpsgruppe handler om å finne tilbake til egne ressurser, å se at man ikke er alene om å ha problemer. De som deltar i gruppene er vanlige mennesker som har vanlige problemer. Når en har erkjent at en har et problem så er det vanskelig å ta innover seg at en har muligheten til å gjøre noe med vanskeligheten enten alene eller i en selvhjelpsgruppe. Men
når en oppdager at det er mulig, er det mulig å ta dette valget selv.

Å fremme handling og ta egne valg. Det blir som å myndiggjøre seg selv – å innse at man har ansvar og må ta styringen over eget liv.

Som en mann fra en av gruppene sier ”det blir å ta tilbake makten over seg selv”.

En kvinne fra selvhjelpsgruppe i Bergen sier: ”Når vi startet i en selvhjelpsgruppe var vi alle i en vanskelig situasjon, noen av oss beskrev livet kaotisk og at det var vanskelig finne frem til
en løsning på sitt eget definerte problem. Vi har i løpet av denne gruppetiden sett at vi alle sammen har verdi. Den enkelte har verdi for seg selv og verdi for resten av gruppen. På denne måten kommer vi frem til egne løsninger også. Noe som blir bra for meg i mitt liv.”

De beskrevne eksemplene tydeliggjør at selvhjelp handler om å ta tilbake kontroll og styring i eget liv.Når en selvhjelpsgruppe ved Støttesenteret mot incest i Oslo skulle evaluere sin virksomhet,
kom de fram til 10 viktige ord i sine liv etter at de hadde deltatt i en selvhjelpsgruppe:

• Fellesskap
• Likeverd
• Normalitet
• Motivasjon
• Trygghet
• Gjenkjennelse
• Mestring
• Se andre, og hverandre
• Endring
• Masse muligheter hele tiden

 

Kvinne fra en selvhjelpsgruppe i Oslo uttrykker det slik: ”Livet er noen ganger som et lotteri. Enkelte dager vinner jeg i livets lotto, mens andre dager kommer følelsen av å ha tapt i det samme lotteriet. Men jeg har aldri sluttet og tro på at jeg skal få øye på nye veier videre”

Mange brukere av støttesenter mot incest-Oslo sier at selvhjelpsgruppen er det første stedet i sitt liv hvor de opplever å bli hørt og sett. Denne tiden blir derfor viktig for mange. Det er vanskelig å gjemme seg bort i gruppen. Alle skal ha samme tid og mulighet i gruppene.

I en selvhjelpsgruppe blir du konfrontert, stilt spørsmål og ”tuppa litt bak” om du fjerner deg fra problemene dine.

Gruppen er der for deg og du for gruppen. Det kan være utfordrende, men ved å velge å begynne i en selvhjelpsgruppe, så velger du å bli sett og hørt. For mange er dette det de har lengtet etter hele livet sitt.

Å bli sett og hørt for den de er og ikke for hva de gjør eller skulle gjort.