Nyheter

selvorganisert selvhjelp - mot til å endre seg også for eldre

Alle vil bli eldre, men ingen vil bli gamle. Kanskje er det slik. Faktum er at befolkningens gjennomsnittalder øker. Vi blir altså eldre, flere blir gamle. Dett er bra, fordi det betyr at helsa vår holder lengre og vi lever lengre. Men det har også noen utfordringer.Undersøkelser viser at mange i årsgruppen + 65 år sliter med psykiske problemer og lidelser. Ensomhet og isolasjon er et faktum for mange.

Les mer »

E-læringsressurs om selvorganisert selvhjelp

Ønsker du å få en oversikt over hva selvorganisert selvhjelp er? Da kan denne e-læringsressursen være et sted å begynne.
Kurset gir en oversikt over hva selvorganisert selvhjelp er, hvordan arbeid i gruppene fungerer og nødvendige rammer for arbeidet.

Les mer »

Forskning / evalueringer

 

Deltakerundersøkelse, Link Oslos Selvhjelpsgrupper


Link Oslo har høsten 2007 gjennomført en deltaker undersøkelse i alle selvhjelpsgruppene som Link Oslo har startet siden oppstarten høsten 2004. Deltakerundersøkelsen tar opp spørsmål i forhold til hva og hvilken nytte menneskene som har deltatt har hatt av selvhjelpsgruppene.

Du kan lese mer om hva deltakerne sier om denne undersøkelsen her

 

Forskning på selvhjelpsfeltet

Forskning på selvhjelpsarbeid skal bidra til å tydeliggjøre hvilket arbeid som gjøres på ulike områder og gjennom det tydeliggjøre hvordan selvhjelp kan gjøres mulig og tilgjengelig for flere.

Aktuelle spørsmålsstillinger kan være:

  • Kartlegge og beskrive idégrunnlag og framgangsmåter i selvhjelpsarbeidet i ulike selvhjelpsorganisasjoner.
  • Hva er det ved denne måten å være sammen på og arbeide på som gjør at mange mennesker opplever det som positivt for seg?
  • altså hva er det som er de virksomme mekanismene i selvhjelpsarbeidet?
  • Hvilke kommunikative former utvikles og reproduseres?
  • Hvordan innføres nye deltagere i organisasjonenes selvhjelpsarbeid og arbeidsmåter?
  • Utvikle teoretisk og analytisk tilnærmingsmåte, samt problemstillinger for videre studier av prosesser som finner sted i selvhjelpsarbeidet?
  • Hvordan kan selvhjelpsarbeid bidra til styrking av brukererfaringer?

 

Følgende står å lese om forskning i Nasjonal plan for selvhjelp:

"Forskning belyser og dokumenterer faktorer som er virksomme i selvhjelpsarbeidet og kan bidra til å ta i bruk og videreutvikle selvhjelpsarbeid på ulike arenaer.

Dette innebærer bl.a.:

Å etablere kontakt med forskningsmiljøer for å skape grunnlag for gjennomføring av forskning og stimulere til forskning knyttet til selvhjelp.

Å etablere en bredt sammensatt referansegruppe for forskning på selvhjelp.

Å formidle kunnskap om selvhjelp med basis i funn i pågående forskning og ellers gjøre fortløpende bruk av forskningsfunn.

 

Økonomi

Midler til forskning og kunnskapsformidling skal forvaltes i samarbeid mellom knutepunktet og helsedirektoratet.”

 

Forskning på selvhjelp 2008 og 2009 - tre prosjekter er i gang

Tilskuddsordningen for forskning på selvhjelp skal styrke selvhjelpsmetodikken som et viktig supplement innen psykisk helse i tråd med Nasjonal plan for selvhjelp.

Målet for tilskuddsordningen er å få frem forskning som kan belyse og dokumentere faktorer som er virksomme i selvhjelpsarbeidet og som kan bidra til å ta i bruk og  videreutvikle selvhjelpsarbeid på ulike arenaer.

Helsedirektoratet inviterer samfunnsfaglige forskningsmiljøer til å søke om midler til forskning på selvhjelp. Det vil særlig være aktuelt å fokusere på ulike former for selvhjelpsvirksomhet i et folkehelse- og lokalsamfunnsperspektiv. Det ønskes også forskning på selvhjelpsvirksomhet i rusfeltet.

Les om utlysning av prosjekter i 2009 fra Helsedirektoratet her.

 

Forskningsprosjektene

Helsedirektoratet lyste ut midler til forskning i oktober 2008 og i april 2009. Faggruppen for forskningsprosjektene ligger hos Norsk Selvhjelpsforum. Tre forskningsprosjekter ble innvilget støtte i 2008 og alle tre prosjektene fikk fortsatt støtte i 2009.

De tre ulike forskningsprosjektene dekker et bredt område innenfor norsk selvhjelpsarbeid.
Forskningen vil bidra med verdifull kunnskap til alle som arbeider med selvhjelp. Gjennom tildelingen av forskningsmidlene til disse tre studiene kan vi få sett nærmere på hele spekteret for selvhjelp, fra ulike samfunnsperspektiv, gjennom nettverk og samarbeid aktører imellom og til selvhjelpsgrupper og de aktive virkemidlene for den enkelte og den enkeltes helse.



Lærings- og mestringssentrene (LMS)/Kompetansesenter for pasientinformsjon og pasientopplæring ved Helse Midt-Noreg (KPI), Roar Stokken og Johan Barstad 

 

Tittel: "Saman om sjølvhjelp"

En studie på samarbeidsformer hvor selvhjelp og psykisk helse i et samfunnsperspektiv er hovedfokus.

Videreføring av prosjektet som startet i 2008 skal handle om:
1. Ferdigstilling av kartlegging av selvhjelpsgrupper/virksomhet i Norge.
2. Gjennomføre en Nordisk workshop for vitenskapelig publisering

Utover det nasjonale perspektiv er det lagt opp til en casestudie med nærmere blikk på selvhjelpshusene Link i hhv Lyngen, Volda/Ørsta og Oslo samt Selvhjelp Norges pilotfylke Møre og Romsdal.
Ferdigstilling frem mot sommeren 2010.

  

Høgskolen i Nord-Trøndelag,
Marianne Hedlund og Bodil Landstad

 

Tittel:"På hvilken måte kan selvhjelpsgrupper bidra til endring, empowerment og positiv helseforståelse?"

Denne overordnede problemstilling deles opp i del-problemstillinger:

  1. Hva fremmer innsikt og mestringsevne, og eventuelt hva fremmer positiv helseopplevelse (salutogene faktorer) hos deltakere i selvhjelpgrupper? (selvhjelpsgruppers rasjonale eller "egnethet").
  2. På hvilken måte kan selvhjelpsgrupper bidra til å utvikle kommunikativ evne, samt opplevelse av "egenmestring" (empowerment) av helseproblem eller funksjonsnedsettelse? (selvhjelpsgruppers innholdsmessig rasjonale).
  3. Gir deltakelse i selvhjelpsgrupper grunnlag for andre erfaringer enn de man ellers får i kontakt med helsetjenestene, og bidrar dette til bedre mestring av sykdom eller funksjonsnedsettelse? (selvhjelpsgruppers potensial og rasjonalens begrensinger).

Forskningsprosjektet benytter et eksplorativt metodisk design, hvor man følger forløp og prosesser i selvhjelpsgruppene inngående og velger formålstjenlig datainnsamlingsmetode etter hvert som man får dekkende kunnskap/data om problemstillingene. Eksplorerende design anvendes når man har relativt liten kunnskap om problemområdet, og formålet er å skaffe seg innsikt og forståelse om et tema (Mason, 2002; Starrin, 1991). I dette tilfelle er tema som blir belyst selvhjelpsgrupper for personer med psykiske plager og/eller funksjons-nedsettelser.

Det skal foretas en kartlegging av og en studie på samspill og kommunikasjon samt en studie på erfaringsbasert kunnskap. Inneholder både en kvantitativ del og deltakende forskning.
Ferdigstilling høsten 2011.



 

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR),
Nora Gotaas og Marte Feiring
 

 

Tittel: "Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper" 

Prosjektet legger vekt på forskning som dokumenterer og belyser faktorer som er virksomme i ulike former for selvhjelpsarbeid. NIBR ønsker å studere selvhjelp ved å fokusere på samarbeid, læring og kunnskapsutvikling på ulike nivå: individ, gruppe, organisasjon og (lokal)samfunn.

Tre hovedtemaer er formulert:
  1. Samarbeid i utvikling av selvhjelpsfeltet
    Hvordan arter samarbeidet seg mellom organisasjoner og virksomheter som arbeider
    med selvhjelp? Foreligger det relevante samarbeidsområder og nyttige
    samarbeidsrelasjoner?
  2. Selvhjelp som lærings- og mestringsarbeid
    Er det tegn som kan tyde på at bruk av selvhjelp i slike sammenhenger skaper økt
    mestring for den enkelte, mer helse både på individ- og samfunnsnivå?
  3. Forholdet mellom erfaringsbasert og profesjonsbasert kunnskap
    Bruk av selvhjelp skjer i møter mellom deltagernes/berørtes erfaringsbaserte kunnskap
    og ansattes profesjonskunnskap. Det er også et møte mellom personer med ulike
    erfaringer. Hvordan etableres slike relasjoner? Kan man se tegn til at de virker inn på
    helsen til de som deltar?

Prosjektet vil undersøke ulike praksiser i selvhjelpsarbeid, betingelser for disse praksisene og sammenhengen mellom praksisutforming og metode- og kunnskapsutvikling. Studien vil gjennomføres i form av kvalitative casestudier for å kunne beskrive og analysere sentrale prosesser og hvilke type
virkninger de kan bidra til.

I en studie av selvhjelp er tidsperspektivet viktig. For å identifisere faktorer som er virksomme i ulike typer lærings- og mestringsarbeid og kunne si noe om virkningene av dem, vil vi legge opp til en studie som følger prosesser over to til tre år.

Sluttrapportering er berammet til våren 2011.




 



Drives av Norsk selvhjelpsforum, finansiert av Oslo kommune.

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering